Image

Wilsemedaljen til Tone Eidsvold

Pressemelding av Hege Hauge Tofte:

I dag 19. mars 2017 er Tone Eidsvold tildelt Wilsemedaljen for 2016. Wilsemedaljen deles ut til en person som på en «uegennyttig og idealistisk måte har arbeidet for vernet av den lokale kulturarv og fremmet interessen for denne, har drevet forskning innen Østfolds kulturhistorie, eller ydet det lokale kulturhistoriske arbeid særlig avgjørende støtte»

Wilsemedaljen deles ut til en person som på en «uegennyttig og idealistisk måte har arbeidet for vernet av den lokale kulturarv og fremmet interessen for denne, har drevet forskning innen Østfolds kulturhistorie, eller ydet det lokale kulturhistoriske arbeid særlig avgjørende støtte».
Da Tone Eidsvold ble intervjuet av Fredrikstad blad i forbindelse med Fredrikstads 450-års jubileum under vignetten «Folk i Fredrikstad» sa hun at «Folkedans er nesten som å puste for meg». Til tildelingen av Wilsemedaljen var det derfor en selvfølge for oss å ta med hennes gode venner i leikarringen i Bondeungdomslaget i Sarpsborg til Olav hall.

«Det er en myte at folkedans er traust».
Tone Eidsvold har i snart en generasjon dokumentert, tatt vare på og videreformidlet folkedans- og folkemusikktradisjoner i Østfold. Særlig har hun utmerket seg i arbeidet med springdansen i Østfold gjennom sitt frivillige arbeid for Eidsiva fylkeslag (del av Noregs Ungdomslag) og BUL Sarpsborg, FolkOrg og Samarbeidsorganet for folkedans og folkemusikk i Akershus SAFFA. Eidsvold har tung faglig bakgrunn fra studier i etnokoreologi fra NTNU i Trondheim hvor hun fordypet seg nettopp i Springdansen i Østfold. I tillegg til sin særlige interesse for å bevare den lokale kulturarven har Tone Eidsvold også interessert seg for folkedans og folkedrakttradisjoner internasjonalt. Hun er primus motor hvert år under den årlige bunadsparaden i forbindelse med Smaalensmarken på Borgarsyssel Museum, og hun har de vist at hun også greier å inkludere folk med annen kulturell bakgrunn i en øvelse vi ser på som urnorsk. Eidsvold viser blant annet med dette at hun har rett når hun sier at «Det er en myte at folkedans er traust».

Engasjerende Wilseforedrag
Talen til årets medaljør ble holdt av Hilde Løvlien fra Eidsiva fylkeslag, og Elise Tegnér spilte for de dyktige danserne fra BUL Sarpsborg. Per Kristian Skulberg som selv fikk Wilsemedaljen i 2014 holdt årets wilseforedrag. Han viser at han aldri blir ferdig med Wilse og stadig finner nye vinklinger på hans liv og virke. Skulberg greier å vise oss at arven etter Wilse fremdeles er relevant for oss i dag.

Arven etter Wilse
Jacob Nicolay Wilse (1735-1801) var sogneprest i Spydeberg og Eidsberg. Vi kan takke han for omfattende beskrivelser av Østfold på 1700-tallet. Hans mange reiser og hans nøyaktige og grundige gjennomgang av liv og levnet, værfohold og landskap da særlig i Østfoldbygdene Spydeberg og Eidsberg, har gitt uvurderlig viten om både natur og kultur, høy og lav, gode og dårlige kår i en for lengst forgangen tid. Wilse var en av de første som viet seg til den Østfoldske lokalhistorien.
Tittelen på hans topografiske verk fra Spydeberg lød intet mindre enn: Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige Afhandlinger og Anmerkninger deels Norge i Almindelighed , deels dens Østre-Kant i Særdeleshed vedkommende, med nødvendige Kobbere og Bilager, efter 10 Aars egne Undersøgninger.
Hans «Meteorographia compendiosa» (1778) var et banebrytende verk for utviklingen av meteorologi som eget fagområde. I kompendieform formulerte han det første detaljerte systemet av symboler for å registrere været over en bestemt periode. På kurfyrsten av Pfalz’ bekostning fikk han blant annet tilsendt to termometre og tre barometre, og fra 1783 meddelte han regelmessig værobservasjoner til selskapet Societas Meteorologica Palatina i Mannheim.

Hans akademiske allsidighet viste seg blant annet da han i 1780 utga en ordliste kalt Norsk Ordbog eller Samling af norske Ord, i sær de som bruges i Egnen af Spydeberg. Han var også en pådriver for opprettelsen av et eget norsk universitet i Christiania. Det ble nedsatt en komité med bl.a. Wilse som medlem og utlyst en konkurranse om det beste forslaget til hvordan en slik institusjon kunne formes. Komiteen leverte i 1795 en søknad til kongen om et universitet i Norge, men fikk avslag. Det kongelige Fredriks universitet ble ikke grunnlagt før i 1811, 10 år etter Wilses død, men han hadde vært en viktig støttespiller for å få prosessen i gang.
Jacob Nicolaj Wilse bidro gjennom sine egne akademiske arbeider og sin biologiske, zoologiske, botaniske og meteorologiske interesse til det som med et senere og mer moderne begrep ville vært kalt folkelivsforskning. Vår kunnskap om Østfold i “gamle dager” er rik, mye takket være Wilse.

Wilsemedaljen - en institusjon i Østfold
Wilse-medaljen ble opprettet i 1953 av Stiftelsen Borgarsyssel Museum til minne om Jacob Nicolay Wilse. I juryen for Wilse-medaljen sitter Marit E Krog, representant for Østfold Historielag, Thor Haugsten, representant for Fortidsminneforeningen Østfoldavdelingen, lederen av Borgarsyssel Museums styre, Carl Einar Kure og avdelingsdirektør ved Østfoldmuseene – Borgarsyssel museum, Hege Hauge Tofte.

Les kva NRK skriv om utdelinga

Les kva SA.no skriv om utdelinga


 Image
Image
 Image
 Image
 Image
 Image

Noregs Ungdomslag • Øvre Slottsgate 2 B, 0157 Oslo • Tlf 24 14 11 10 • post@ungdomslag.no • Ansvarleg redaktør: Eli Ulvestad
IBAN NO51 810107 00027, SWIFT DABANO22

Design og publiseringsløsning: mpDesign