Fråsegn: Behovet for fysiske møteplassar i ei digital tid
Vedteke 19. april 2026, Oslo
Landsmøtet i Noregs Ungdomslag
Vi lever i ei tid der stadig fleire delar av kvardagslivet vert digitalisert. Handel, tenester og sosiale relasjonar flyttar seg i aukande grad over på skjerm og plattformar. Denne utviklinga har mange fordelar, men ho har òg ei tydeleg bakside: ei aukande kjensle av framandgjering og svekka tilknyting til lokalsamfunn og medmenneske.
Frivillige lag og organisasjonar utgjer saman med lokale forsamlings- og kulturhus, heilt sentrale arenaer for fellesskap, deltaking og identitetsbygging. Dette er stader der menneske møtest ansikt til ansikt, der ein lærer å samarbeide, utviklar tillit og kjenner seg som del av noko større enn seg sjølv. Slike møteplassar fungerer som ei nødvendig motvekt til ei utvikling der stadig meir av samhandlinga vert filtrert gjennom digital teknologi.
Erfaringane frå koronapandemien understrekar dette med all tydelegheit. Nedstenginga av samfunnet førte til at born og unge mista tilgang til dei viktigaste sosiale arenaene sine. Forsking viser at digital kontakt ikkje kunne erstatte fysiske møte og at mange ungdomar opplevde det sosiale tapet som det mest smertefulle ved pandemien. Tapet av dagleg kontakt med jamaldringar gjekk utover både tilhøyrsle, identitetsutvikling og psykisk helse.
Dette er ei viktig lærdom: Menneskelege relasjonar krev nærvær. Dei kan ikkje fullt ut digitaliserast.
Samtidig er 2026 peikt ut som eit beredskapsår. Her må vi løfte blikket og erkjenne at beredskap ikkje berre handlar om materiell, infrastruktur og kriseplanar. Det handlar òg om samfunnsrobustheit, om tillit, samhald og psykososial balanse. Eit samfunn med sterke møteplassar, aktive frivillige miljø og levande kulturarenaer står betre rusta til å handtere kriser.
Frivilligheita og dei lokale møteplassane er difor ein del av den nasjonale beredskapen.
I ei tid der både handel og kvardagsliv vert meir digitalisert, må det vere eit politisk mål å styrkje dei fysiske arenaene for fellesskap. Dette krev langsiktig satsing på frivillige organisasjonar, trygge møteplassar for born og unge, og gode rammevilkår for kulturhus og lokale samlingsstadar.
Fleire politiske dokument
Innspel til ny kulturarenastrategi (2026)
Det finst om lag 5 550 organisasjonseigde kulturbygg over heile landet. Dei fungerer som kulturarenaer, forsamlingslokale og sosiale knutepunkt i lokalsamfunna. Dei er eigd og drive av frivillige lag og organisasjonar. Mange er bygd og utvikla gjennom generasjonar med frivillig arbeid og lokal finansiering. Dei representerer store økonomiske og kulturelle verdiar, men mange av organisasjonane som eig dei har svært avgrensa økonomisk og administrativ kapasitet. Noregs Ungdomslag meiner dette må vere eit sentralt utgangspunkt for kulturarenastrategien.